Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
OPPGAVER
KONTAKT

Kjennetegn for perioden

1850–1914 en periode preget av store sosiale, økonomiske og teknologiske forandringer. Fra dampmaskinen, gjennom den industrielle revolusjonen, og fram mot første verdenskrig.

Den første industrielle revolusjonen
Man snakker om den første industrielle revolusjonen (ca. 1750–1870) med Storbritannia som det ledende landet. Jordbruksrevolusjonen, i Norge også kalt det store hamskiftet, la forholdene til rette for økt industrisatsing.

Det at jordbruket skiftet ham fra å være sjølvberging (nomadisme, halvnomadisme) til å bli mer et salgsjordbruk, på grunn av bedre tekniske hjelpemidler, gjorde en del bønder og husmenn overflødige. For en del av disse ble industrilivet deres nye hverdag. Økning i folketallet og bedre utviklede transportsystemer la forholdene til rette for større markedsområder. Man kunne masseprodusere og så distribuere varen over et større område.

Den andre industrielle revolusjonen
Fra ca. 1870 til 1920 snakker man om den andre industrielle revolusjonen. Det som var spesielt for denne perioden, var at Tyskland og USA mer og mer overtok Storbritannias rolle som den ledende industrinasjonen. Nye oppfinnelser, masseproduksjon og optimisme for framtida preget denne tiden.

Tenk å kunne gjøre damp- og vannkraft til elektrisk strøm. Glødelampen, Thomas Edisons verk. Videre må nevnes framstilling av jern, et produkt som var både lett og arbeide med og heller ikke så lett utsatt for rust som stål.

Det store oppbruddet
Samme utviklingsmønster var også gjeldende for Norge i denne perioden, og her betegnes tida fra 1850 og fram mot 1900-tallet som det store oppbruddet. På grunn av befolknings-økning som videre førte til jordmangel ble det nødvendig å enten flytte på seg til byen og industrien eller å forlate landet.

Samfunnet ble mer og mer preget av kapitalisme og fortsettelse av markedsøkonomien som hadde preget Europa de siste 200 årene, men som etter hvert fikk konkurranse av 1800-tallets liberalisme. Også store sosiale forskjeller kom mer til syne. Det var langt mellom embetsmenn, godseiere og på bunnen dagarbeidere og den store gruppa av fattige. Men etter hvert ble det dominerende borgerskapet utfordret av arbeiderbevegelsen, som var opptatt av sosialpolitiske tiltak som lønn og arbeidstid.

Nasjonalisme, imperialsime og sosialdarwinisme
Det å videreutvikle det enkelte land både økonomisk, politisk og kulturelt ble svært viktig. Nasjonalisme og nasjonalfølelse ved å samles om felles symboler og seremonier, som for eksempel felles språk, var en ideologi som spesielt preget dette tidsrommet.

Les om fornorskning

Når en så hadde forsøkt ”å tette grepet” om egen nasjon, ble det en viss styrkekonkurranse landene i mellom, som blant annet gikk ut på å skaffe seg så mange kolonier som mulig.
Imperialismens tidsalder var et faktum.

I tillegg framsto sosialdarwinismen som en gjennomarbeidet vitenskapelig teori. Fram-veksten av den ariske rase i Europa og ”den sterkestes rett” til å overleve skulle være en slags rettferdiggjøring, både for å ha kontroll over de mange koloniene og ikke minst frykten for at minoritetsgrupper kunne true et lands sikkerhet.


Les om hva perioden fikk å si for den samiske befolkningen

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / 1800-tallet / Kjennetegn for perioden
Kjennetegn for perioden
Fornorskning
Læstadianismen
Kautokeino-opprøret
Markebygdene