Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
OPPGAVER
KONTAKT

Markebygdene

Hva gjør disse bygdene så spesielle, hvor ligger de, hvorfor er de lokalisert akkurat der, hvordan er de avgrenset i forhold til annen bebyggelse, bosetting og ressursutnyttelse?

Bare ut fra disse innledende spørsmålene, synes fenomenet markebygd både komplisert og sammensatt.

Begrepet "markebygd" brukes om de samiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland. Disse bygdene vokste fram i kystområdene fra ca. 1600-tallet og fram til 1900-tallet.

Les om fremveksten av markebygdene på Den norske regjerings hjemmesider

Boplass med lavvo som det kommer røyk fra. Skosgterreng. Dal og fjell i bakgrunnen.
Dette er Huva-familiens sommerboplass i Kongsvikdalen. Den ble kalt Paradiset. På Hågen bak lavvoen hadde man en risgjerdeinnhegning der man melket geiter og simler. På sommerboplassen ystet man ost av reinmelk og geitmelk. Bildet er fra starten av 1900-tallet. Foto utlånt av Tjeldsund historielag.
--------------------------------------------------------------------------------------š----------------------------------Foto: Harald Nestvold

Geografien i disse områdene er svært differensiert, med store og vide fjellområder mot Sverige, daler, fjorder, halvøyer og enkelte steder store øyer utenfor fjordmunningene. De fleste markebygdene ligger ikke ved sjøen som andre kystbygder, men oppe i marka, eller kanskje nærmer beskrevet i utmarka.

Denne utmarka har i enkelte av områdene fungert som en slags buffer mellom befolkninga i markebygda og kystbefolkninga. Selv om denne bosettinga var lokalisert i marka med litt forskjellig avstand til kysten, kunne det likevel være næringskontakt mellom bygda og kysten. En slik type kontakt kunne gjøre bygda avhengig av kysten og ble på den måten formet ut fra kystnæringene. Utvekslingen av varer, tjenester og vennskap kunne gå begge veier, og kalles innenfor den samiske kulturen for verdde (gjestevennforhold).

Trykk på bildet for større bilde
Rein svømmer over sundet med robåter foran og bak.
Reinsvømming over Tjeldsundet fra Tjeldøy til Hinnøy. Her ved Sandskjær.
Foto utlånt av Várdobáiki samisk senter.


Les om næring i markebygdene

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / 1800-tallet / Markebygdene
Kjennetegn for perioden
Fornorskning
Læstadianismen
Kautokeino-opprøret
Markebygdene