Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
OPPGAVER
KONTAKT

Statens fornorskningsgrep

Slik fornorsket staten gjennom lovverk og andre statlige forordninger:

1850-80: Fornorskningsjobben blir intensivert. Samiske lærere skulle helst ikke undervise samebarn, "overgangsdistrikter" blir vedtatt å være Nordland, Troms og Vest-Finnmark (indre og østlige Finnmark hørte ikke med i disse i først omgang). Med overgangsdistrikt mente man områder med stor andel av samisk befolkning som nå skulle få en overgang til norsk.

1851: Finnefondet: Det norske Storting åpner Finnefondet, gode fornorskere fikk ekstra betaling for gode fornorskningsresultat. Grunnlønna til lærerne var liten. Men var man en flink fornorsker, fikk man lønnstillegg for denne innsatsen.

Les mer om Finnefondet

1859: Nye opptakskrav til Tromsø Lærerutdanning/Lærerskole. Friplasser blir omtrent umulig å få for samer.

1871-73: Laksefiskelov for Tanavassdraget.

1880: Ny språkinstruks. Enda sterkere fornorskning. Språkinstruksen av 1880 kan trygt kalles fornorskningens Magna Charta. Språkinstruksen var et skoleregelverk som nektet bruk av samisk og finsk i skolen i "overgangsdistriktene", det vil si Nordland, Troms og kysten av Vest-Finnmark. Lærerne ble også oppfordret til å fremme norsk kultur.

Les språkinstruksen

1883: Felleslappeloven. Norge og Sverige ble enige om en felles reindriftslov, som innskrenket reindriftens arealer til fordel for jordbruket.

1890 og utover: Landbruksstrategi. Staten tilbød gode landområder til norske bønder som ville drive med jordbruk i nord, for eksempel døler i Troms.

1897: Tilleggslappeloven. Denne fikk store konsekvenser for sørsamisk reindrift. Loven gjorde distriktsgrenser til beitegrenser og bestemte at reindrift utenfor distriktsgrensene ikke var tillatt uten grunneieres tillatelse.

1898: Nye forskrifter til lærerne, fornorskningens Magna Carta utvides på nedslagsfelt. Både Øst-Finnmark og Indre-Finnmark er nå med i "overgangsdistriktene". Dermed er hele den norske siden av Sápmi fornorskningsområde. Nå ble det også forbudt å prate samisk i friminuttene. Denne instruksen ble ikke opphevet før i 1959.

1899: Internatbygningsplanene er klare. Internatsatsinga skulle bli en ny og sterk fornorskningsarena.

1899: "Selskabet til fremme av Finnmarkens jordbruk" blir opprettet. Dets formål var å forsterke det sør-norske innslaget i jordbruket ved grensen mot Russland.

1902: Jordsalgsloven. Den som skulle eie jord i grenseområdene, måtte kunne norsk og bruke språket daglig. Man måtte også ha norsk navn. I første omgang førte dette til at de samiske slektsnavnene forsvant ut av offentlig bruk hos den jordbrukende del av samebefolkninga. I landbrukskomiteens tilrådning het det:

Det er da en Selvffølge, at Administrationen særlig bør have for Øie at benytte Jordsalget som et Middel til at fremme Udbredelsen af det norske Sprog mellem de fremmede Elementer.

"De fremmede Elementer" var her samer og kvæner.

1902: Norges første amtsskoledirektør ble innsatt i Finnmark. Hans hovedjobb var å passe på at fornorskningsarbeidet bar frukter, få bygd statsinternater, skaffe norske lærere til skolene og bestemme lønnstillegg til de flinkeste fornorskerne i skoleverket.

Les om Norges første amtsskoledirektør, Bernt Thomassen

1904: Stortinget bestemte å slutte med friplasser til samiskspråklige og finskspråklige lærerstudenter. I praksis betydde det at det ble slutt på muligheten til å få utdanning i finsk og samisk i lærerutdanninga.

1902 og utover: Statsinternatene ble bygd i Finnmark. Skoleinternat for øvrig hadde ikke status som statsinternat. Statsinternatene ble effektive fornorskningsredskap fordi de ansatte skulle følge skolens instruks (fornorskningsinstruksen).

1905: Under Karlstadforhandlingene prøver Norge å si opp Lappecodisillen.

Les om Karlstadforhandlingene

1911: Laksefiskerettighetene knyttes til landbruket

1919: Med reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige annekterer Norge sommer-beiteland på norsk side. Grenseoverskridende reindrift skal svekkes. Argumentasjonen er jordbrukets behov.


Les hvordan staten fornorsket gjennom kirka

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / 1800-tallet / Fornorskning / Statens fornorskningsgrep
Kjennetegn for perioden
Fornorskning
Læstadianismen
Kautokeino-opprøret
Markebygdene