Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
KOMPETANSEMÅL
OPPGAVER
KONTAKT

Grenser og grenseproblemer

Lappecodicillen var et unikt dokument på 1700-tallet. Selv om statene på Nordkalotten trakk grenser seg i mellom, ble næringssituasjonen til nomadefolket tatt hensyn til gjennom en egen avtale.

Les om Lappecodicillen

Datidens politiske holdninger til statsdannelser var at kongene og fyrstene kun var opptatt av de økonomiske og strategiske forholdene. Det normale var at grenser ble etablert gjennom kriger med påfølgende fredsavtaler. Derfor var dette oppsiktsvekkende. Den grenseløse reindriften kunne fortsette som før. Det er mulig at statene ikke vurderte det lille samiske folket som noen trussel for statenes territorielle interesse, men uansett var codicillen en anerkjennelse av samers rett til å forflytte seg på tvers av de nye grensene; hvor de ville og når de ville. Grenser skapte imidlertid store problemer for østsamene på 1800-tallet.

Les om østsamene





--
Denne grensesteinen er et resultat av grensetraktaten av
--1751 og grenseoppgangsforretningen mellom Norge og Sverige av
--1763. På selve steinen er kongekronene og initialene til Kongen
--av Danmark-Norge, Fredrik V  (1746-1766) og Kongen av Sverige,
--Adolf Fredrik (1751-1771) hugget ut. Nederst finnes  årstallet for
--grenseoppgangsforretningen 1763 og riksrøysnummeret 272.


Grensen mellom Norge og Sverige på Nordkalotten ble fastlagt i 1750. Men en bit gjenstod: Fra Tanaelva og østover mot dagens Sør-Varanger, dvs. mot Russland. For østsamene som drev reindrift i dette området med sommerland langs kysten og vinterbeite ned mot skogsbeltet i sør, var dette uproblematisk. De kunne fortsette med sin tradisjonelle driftsform.

Men de storpolitiske begivenhetene i Europa innhentet også samene. Etter at Russland var med på å knekke Napoleon, forlangte de å få Finland (som var under Sverige) som krigs-bytte, mens Sverige krevde Norge i kompensasjon. Danmark var alliert med Napoleon og dermed den tapende part.

Slik ble det. Finland kom under Russisk herredømme fra 1809 og Norge ble overført til Sverige i 1814. Grensene i Sør-Varanger ble trukket i 1826. Dette skulle få dramatiske konsekvenser for urfolket i området. Russiske myndigheter følte seg ikke forpliktet av Lappecodicillen som var inngått mellom Sverige og Danmark-Norge.

I 1852 ble også grensen mellom Norge og Finland strengt for flytting av rein mellom sommer- og vinterbeite. Mange samer valgte da å slå seg ned på sommerboplassene i Norge som fiskere og småbrukere.


Les om reinbeiteproblemer i fellesdistriktene etter 1826 hos Finnmark Forlag
Les Ole Hierrilds manuskript om Kjelvik prestegjelds tilstand 1749 hos Finnmark Forlag

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / Grensetrekking og kolonisering / Grensetrekking / Grenser og grenseproblemer
Grensetrekking
Østsamene
Næringsliv
Kolonisering
Befolkningsutvikling
Misjonering
Samisk rettsoppfatning