Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
KOMPETANSEMÅL
OPPGAVER
KONTAKT

Misjonering

Samenes opprinnelige tro var basert på naturreligion med en noaide (sjaman) som religiøs leder. Han hadde den spesielle evnen å komme i kontakt med gudene. Hjelpemidlet var ulike ritualer som skulle få noaiden i transe.

Les om samisk naturreligion

Runebomma var et viktig rituelt instrument for noaiden. Selv om han var et bindeledd mellom gudene og menneskene, utgjorde de aldri en prestekaste slik vi ser det i kristendommen. Han var heller ikke en "trollmann”, som ofte ble brukt som betegnelse for noaiden av kirkas menn.

Samene ofret til gudene for å sikre hell og lykke i sine daglige gjøremål, som for eksempel jakt og fangst. Denne ofringa foregikk gjerne ved store, markante steiner eller naturformasjoner, sieide. En slik offerplass er fortsatt inntakt på Mortensnes inne i Varangerfjorden. Der ofret sjøsamene grakse (fiskefett) på den bautalignende steinen på ei strandeng ved havet.

Samenes møte med kristendommen skjedde allerede tidlig på 1200-tallet. Det  kristne symbolet korset er funnet i samiske graver fra denne tiden. Men det var på 1700-tallet den stor religiøse endringen fant sted i den samiske befolkningen på Nordkalotten.

Les om kristningen av samene

Mange mener at den mest dramatiske konsekvensen av misjoneringa var brudd med de gamle samiske gravsikkene. I eldre tider gravla samene sine døde i steinrøyser og ur. Denne sikken ble det slutt med i og med at kirka (og etter hvert staten) krevde at de døde skulle gravlegges i vigslet jord. Dette var et kraftig og meget synlig brudd på gamle etiske holdninger og tradisjon. Bruddet kom ved misjoneringa på 1700-tallet.

Les om samenes apostel, Thomas von Westen

Selv om de fleste samene var ”gått over til kristendommen” ved inngangen til 1800-tallet, levde den gamle samiske naturtro ved siden av den kristne. Beretninger helt fram til mellomkrigstida, spesielt fra sørsamiske distrikter, forteller om ritualer som var knyttet til runebomma og ofring.

Samene hadde vaskelig for å identifisere seg med den samme religionen som presteskapet og den norske øvrigheta sto for. Utover 1800-tallet utviklet det seg ei egen kristen retting blant samene i nord som skulle få meget stor og dramatisk betydning for folket helt fram til våre dager, nemlig læstadianismen.

Les om læstadianismen

I øst presset den russisk ortodokse kirke også på for å få samene, spesielt østsamene, under sine vinger og kontroll. Forsamlingshus og kapell ble bygd i det som var norsk-russisk fellesområde. St. Georgs kapell i Neiden og det ortodokse kapellet i Boris Gleb (Skoltefoss) er tydelig eksempler på russisk misjonering. Også våre dager blir det avholt ortodokse messer i Neiden.

Les om den russisk-ortodokse kirke hos østsamene


St. Georgs kapell i Neiden.

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / Grensetrekking og kolonisering / Misjonering
Grensetrekking
Østsamene
Næringsliv
Kolonisering
Befolkningsutvikling
Misjonering
Samisk rettsoppfatning