Den første skriftlige beretningen fra en innbygger i nordområdet om folket her nord er høvdingen Ottars beretning til kong Alfred i England i 880 e.Kr.
Ottar sa at han kom fra Hålogaland og at han var den nordmannen som bodde lengst mot nord, men at landet strekte seg mye lenger nordover og var ubebygd.
Einast på nokre få stader her og der held finnar til. Om vinteren driv dei med jakt og om sommaren med fiske ved havet.
------------------------------------------------------------------------------------------Sitat fra Ottars beretning til kong Alfred
Ottar bruker her de etniske betegnelsene nordmann og finn (samer). Han forteller videre om landet Norge (Noweger) at det er langstrakt og smalt, at over fjellene i øst ligger Sverige og at langs med landet i nord finner vi Kvenland (Finland). På de store viddene i øst holdt samene til. Håløyghøvdingen forteler at Kvenene kom stundom over vidda og herjet hos nordmennene og nordmennene kunne dra på herjingsferder østover.
Illustrasjonen fra Olaus' Magnus Nordenshistorie fra 1555 viser samer på jakt. I teksten heter det:
"På bilder ses en kvinne med åpent hår som avskyter piler. Og dette kan ikke overraske, fordi villdyrenes fryktelighet og mengde framstår for dem som bor ved polen i den øde omgivelse av bare skog som så overveldende at mennene alene uten kvinnenes hjelp ikke strekker til å bedrive jakt på dem. Derfor jager også kvinnene med samme ferdighet som mennene og kanskje med enda større. Men det er bestandig mannen som fordeler jaktbyttet og bestemmer hva som skal stekes på spyd eller hva som skal gis til husfolket eller med sedvanlig rundhåndethet overlates til naboer."
Ottars beretning forteller om ei urolig tid. Samfunnet til den norrøne befolkninga hadde utviklet seg til et slavesamfunn der stormenn og høvdinger baserte sin makt og rikdom på plyndringstokter og tilfeldig ”skattelegging”. I denne sammenheng var det også normalt å skaffe seg treller.
Det var de svakeste gruppene og de uten beskyttelse dette gikk verst ut over. Samene levde i små grupper som hadde begrensa ressurser å still opp mot slike herjingsferder og skattelegging. Samisk tradisjon har da også mange slike beretninger om tjuder som plyndret de små samesamfunnene. At skattelegging av finnene var viktig, er Ottar tydelig på:
Men den største innkoma nordmenne har, er den skatten finnane betaler dei.
Samene ble skattelagt og utsatt for herjinger fra mange kanter. Etter hvert som statsdannelsene tok form i nord, ble skattelegginga mer formalisert. Samene hadde ingen organisering i statsform. Til det var de alt for fåtallig og sprett over et svært stort areal. Deres organisering, siida-systemet, utviklet seg i middelalderen og var knyttet til næringsgrunnlaget.
