Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
KOMPETANSEMÅL
OPPGAVER
KONTAKT

Handel

Skattesituasjonen i middelalderen var ikke bare en skattemessig utbytting av den samiske befolkningen. Kontakt med andre kulturer vil alltid gi impulser på godt og ondt. Nevnt tidligere er fedrift og smelting av jern. Samene ble etter vært dyktighet innafor blant annet utvikling av fangstredskaper og båtbygging. Det ble etablert et økonomisk samkvem der handel ble gradvis viktigere i det første årtusen e.Kr. Spesielt ble relasjonen tette mellom nordmenn og den sjøsamiske befolkningen i Troms. De tidligere nevnte hellegropene kan tyde på et nært ”samarbeid” med fangst av hval og utvinning av tran fra spekk.

Fra ca. år 900 til 1200-tallet etableres og konsolideres den norske statsmakten. Rikskongedømmet får etter hvert kontroll med håløyghøvdingene i nord. Høvdingenes inntekter fra finneskatten og ”finnekaup” blir etter hvert overtatt av sentralmakten. Det blir representanter for kongedømmet som nå reiser østover langs kysten av Finnmork til Bjarmland på handels og skatteferd.

At denne inntektskilden er viktig ser vi bla av ei rettssak som Sigurd Jorsalfare reiser mot en av sine lendmenn i Steigen i Nordland mot slutten av 1100-tallet. Striden gjelder inntektene fra Bjarmlandsferdene. Betydningene av disse inntektene avtar noe utover høymiddel-alderen når kirke og stat etablerer nye skattesystem og tilegner seg store jordgods. Agrakulturen blir kongenes viktigste økonomiske forankring. Dette bekreftes også av myntfunn fra samiske offerplasser i Nord-Sverige. Fram til 1200-tallet er funnene rikelig, men opphører helt utover middelalderen.


Fiskemottak. Måsøy, Tufjord, 1890. Foto utlånt av Nord-Troms Museum.

Trykk på bildet for større bilde.

Men det er dermed ikke stopp i skinnhandelen. Den kanaliseres mer og mer østover mot Novgorod som seiler opp som et økonomisk kraftsentrum sør for Kvitsjøen. Russernes interesseområde spredte seg raskt nord og østover, og rundt 1200-tallet gjorde de krav på skatt av den samiske befolkninga på Kolahalvøya. Russerne handlet blant annet med karelerne vest og nord for Kvitsjøen (dagens Finland). Denne folkegruppa hadde nær kontakt og handelssamkvem med samene. De nomadiske samene som fulgte villreinen på vidda og i fjellene handlet med birkarlene som kom fra området rundt Bottenvika. Birkarlene ble på en måte et bindeledd mellom kysten i nord og svensk og finsk kultur i sør og øst.

Les om handelssystemene

Det er gjort flere gravfunn fra vikingtid og tidlig middelalder som tyder på omfattende samkvem mellom de etniske gruppene i nord. Gravfunn på Ekkerøy i Øst-Finnmark fra vikingtida med typiske norrøne smykker tolkes nå av flere som et utrykk for at norske kvinner giftet seg samisk da disse gravene finnes i en ellers samisk kontekst. Tidligere var dette tolket som en norrøn handelsstasjon i Varanger. Arkeologene har også gjort motsvarende funn, dvs. at det i norske graver er funnet spor som tyder på at samiske kvinner har giftet seg inn i norrøne miljø. Rikholdigheten i gravfunnene kan tye på at det her er snakk om ressursrike miljø.

Dette og andre funn kombinert med Ottars beretning viser at nord norske høvdinger reiste og pleide kontakten med samer langs kysten av Finnmark. Enkelte forskere mener at giftemålene kan tyde på et økonomisk felleskap mellom den norske eliten og ressurssterke grupper blant samene.

Myntfunnene fra samiske offerplasser i Nord-Sverige bekrefter dette. Disse myntene som dateres fra 1050 til 1200 tallet er i hovedsak norske. De gir uttrykk for en utstrakt handel mellom nordmenn og samer der mynter aksepteres som betalingsmiddel. Handelen med pelsvarer øker kraftig i middelalderen. Etterspørselen er stor i Europa, både i de østlige områdene med senter i Novgorod og i Vest-Europa. Dermed intensiveres jakten på villreinstammene i Fennoskandia.

Fra rundt 1300-tallet kommer også birkarlene på banen. De har sine områder rundt Bottenviken, men drev utstrakt handelsvirksomhet nordover, først og fremst men pelsverk som de kjøpte opp fra nomadefolket på innlandet. Birkarlene blir et slags bindeledd mellom kystsamene i nord og fangstfolket lenger inn og sør på vidda.

Kildene viser at birkarlene fikk den svenske kongens støtte i deres virksomhet i en avtale fra 1328. Dette tyder på at også svenske myndigheter så på kontakten med samene som verdifull. Dermed ser vi at samene i Middelalderen har kontakt både vestover, mot øst og i sør.

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / Middelalder / Handel
Siida-systemet
Næringsliv og organisering
Skifte i næringsgrunnlag
Skattelegging og kolonisering
Handel