Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
KOMPETANSEMÅL
OPPGAVER
KONTAKT

Skattelegging og kolonisering

Den norske, svenske og russiske interessen for Nordkalotten er sterkt økende utover i middelalderen.

Jordbrukere flytter nordover og tar i bruk såkalt ”herreløst land”, men mest markant er tilstrømming av nordmenn langs Finnmarkskysten. De driver fiske og selger tørrfisk til Bergen. Den norske stat presser på og koloniserer, dvs. bygger ut rettssystem, leidang og kirker langs kyst-Finnmark, mens den svenske statsmakten i sør posisjonerer seg i de store dalførene og på Finnmarksvidda med blant annet utstrakt kirkebygging. Etter hvert gjorde svenskene krav på landområdene helt fram til kysten av Varanger og Tana.

Russerne i øst ekspanderte nordover mot Kola og gjorde flere ekspedisjoner vestover for å skattelegge samene. Russerne hadde befestet sin stilling rundt de store elvemunningene Dvina og Onega i Kvitsjøen og sendte ut ekspedisjoner som både drev skattelegging, handel og reine plyndringsferder. I 1320 ble setegården til riksrådslederen Erling Vidkunnson på Bjarkøy brent ned av russerne.

Også nordmenn dro på slike ”kombinerte” ferder østover. Statsmaktene svar for å beskytte koloniseringa var bygging av kirker og festningsverk. Således ble det bygd såkalte garnisonskirker både i Tromsø (ca. 1250) og Vardø (1307) for å makere og forsvare den norske statsmakts interesser.

Trykk på bildet for større bilde.


Oversikt over kirker. Kart etter Hans Ragnar Mathisen, Sámi Atlas.

Også den gamle leidangen ble satt i beredskap i nord som beskyttelse mot herjinger. I øst (Finland) presset svenske interesser på for å få kontroll med karelerne. Dette førte til regulær strid mellom bystaten Novgorod og Sverige. Konflikten om herredømmet på Nordkalotten var i gang. Det hele kuliminerte med en fredsavtale i 1323, freden i Nøteborg.

For første gang ble det trukket grenser i nordområdene som definerte statsmaktenes innflytelsesfærer. Det var ikke snakk om grenser i absolutt forstand, men grenser som klargjorde fellesområder der statene hadde lik rett til handel og skattelegging. Sveriges ”grenser” mot Novgorod er i ettertid betraktet som uklare mens det i nord ble geografisk bestemt at russerne fritt kunne skattelegge samene helt vest til Lyngstua og Målselv i Troms, mens nordmennene tilsvarende kunne ta tributter av alle samer og ”halvsamer og halv-kareler” over det meste av Kola.

Les om Nøteborgfreden

Det felles skattelandet ble en gråsone som begge statene hadde innflytelse over. Og det var samer og karelere som vare ”felles” skatteleggingsressurs. Samene i området måtte betale tributter til tre statsmakter, mens de andre etniske gruppene i nordområdene betalte skatt bare til sine respektive stater. Selv om norske høvdinger og etter rikssamlingen statsmakten, lovet samene beskyttelse for deres skatteytelse, må nok denne tredoble skatteleggingen betraktes som ren utbytting. Det meste av det overskuddet som ble produsert av samene ble dratt inn som skatt, eller rettere sagt konfiskert. Forskerne er usikre på om samene betalte skatt husholdsvis, det vil si hver familie måtte yte sin del, eller om det var siidaene som skattet.

Hvis det skattebidraget Ottar beskriver, er korrekt at hver mann betalte, var det her snakk om så store verdier at det umulig kunne være snakk om enkeltpersoner, men større enheter, og da er siidaene det mest nærliggende. I skatteavtalen fra 1326 står det: Og tas på de ytterste grenser ikke mer enn 5 gråskinn av hver bue, eller etter gammel sedvane. Med bue menes her en skatteenhet som omfattet flere hushold og kan ha vært et lite siidasamfunn.


Les om skatteoppkreving

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / Middelalder / Skattelegging og kolonisering
Siida-systemet
Næringsliv og organisering
Skifte i næringsgrunnlag
Skattelegging og kolonisering
Handel