Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
KOMPETANSEMÅL
OPPGAVER
KONTAKT

Skifte i næringsgrunnlag

Fangsten av rein i Varangerbotn ser ut til å opphøre på 1500-tallet. Det samme gjelder siida-systemet i Nord-Troms med introduksjonen av større og rektangulære gammer og fedrift som en hovednæring.

Langs kyst og fjordstrøkene i det øvrige Troms ser det ut til at samene mer og mer glir over i fisker-bondens bofaste tilværelse. Fedrifta avløser jakt og fangst, mens salgsfiskeriene blir den nye utnyttelsen av havets grøde.

Sammenbruddet av villreinfangsten som er tydelig å se i Varangerbotn og Varangerhalvøya på 1500-tallet, sees oftest i sammenheng med den intensive jakta på rein. Etterspørselen etter skinnprodukter i Europa var stor. Fangstsystemene var meget godt utbygd med høy effektivitet.

Flere forskere ser for seg elitejegere som spesialiserte seg og fikk en slags hevd på villreinfangsten. Allerede i jernalderen er det dokumentert at samene hadde noe tamrein som de brukte til transport og lokkerein under villreinfangsten. Kilder tyder på at det også foregikk fangst av levende rein.

Sammenbruddet i villreinbestanden er en av hovedfaktorene for at tamreinholdet økte kraftig i omfang. Overgangen til tamreindrift har nok foregått over tid og til ulike tider i de ulike regionene. Det er sannsynliggjort at de svenske lappmarkene var tidligst ute med intensiv tamreinhold, mens det sentrale og østlige Finnmark kom senere.

På 1600-tallet kan man si at tamrein var den dominerende næring blant de nomadiske folkegruppene på innlandet. Denne overgangen var et totalt brudd med den kollektive fangsten av villrein. I løpet av hundre år hadde næringslivet utviklet seg fra en fangst av villrein i fellesskap til privat eiendomsrett over den samme reinen.


Samisk marked i Skellefteå, Bottenviken. Bilde datert til 1828. Fra Hogguer: Reise nach Lappland und dem nord-
lichen Schweden. Berlin 1841.
Bottenviken var birkarlenes sentrum fra ca. år 1300.

Dette harmonerte godt med den norske og svenske kulturen som presset på langs Finnmarkskysten og i de store dalførene i sør. Det germanske rettssystem baserte seg på den private eiendomsretten. Dermed brytes de kollektive fangst-siidaene opp. Først langs kysten der overgangen tilfastboende fiskerbønder individualiserer næringene, senere underkastes innlandssidaene den samme forandringen. Men her fører reindriftsnomadismen til at nye siidaer følger reinens trekkruter og blir på en måte langstrakte korridorer fra innland til kyst, noe som ikke foregår helt uproblematisk i møtet med den sjøsamiske befolkninga.

Utviklinga forsterkes av de statlige reguleringene av handelen i nord. Statene blir mer aktiv utover 1500- og 1600-tallet for å kontrollere handelen gjennom påbudte handelssentra og dermed kontrollen av skatte-inngangen. Spesielt i Sverige ble det etablert en rekke ”offisielle” markedsplasser. Noen av dem er faktisk aktiv den dag i dag.

Birkarlenes aktivitet reduseres fra slutten av 1500-tallet, særlig gjelder det langs kysten av Troms og Nordland. Her ble samene inkorporert i Bergens-handelen gjennom jektefarten (bygdefar). Både dansk-norske og svenske myndigheter bygger ut sitt rettssystem og myndigheter utredet den skatterettslige status samene hadde og da spesielt kystsamene. Egne lappefogder ble oppnevnt.

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
Du er her: Forside / Middelalder / Skifte i næringsgrunnlag
Siida-systemet
Næringsliv og organisering
Skifte i næringsgrunnlag
Skattelegging og kolonisering
Handel