Jernalder og vikingtid
Middelalder
Grensetrekking og kolonisering
1800-tallet
Hjem
Veidefolket
© 2006-2010 - Utviklet av Skånland videregående skole - Ardis Ronte Eriksen, Ulf Nilsen, Karin Rafaelsen, Line Lund Nilsen og Arnfinn Olsen
© 2010 - Designet av Ellen Berit Dalbakk (ellenbdalbakk@gmail.com)
OM RESSURSEN
DIDAKTIKK
OPPGAVER
KONTAKT

Fangstsamfunn

En av de mest velutviklede fangstboplassene i Norge f. Kr. var i Varanger.

Gressbakken i Karlebotn er datert til ca. 2000 år f. Kr. På denne tida så det første jordbruket lys i Sør-Norge, mens på Gressbakken levde folket av det havet og fjellet kunne gi.

Funn av fangstgraver og innholdet i muddinger gir tydelig indikasjoner på en fangst- og jegerkultur. De gravla sine døde i steinrøyser i nærheten og det er tydelig at ornamenter og sjamaner spilte en vesentlig rolle. Det er de første tegnene på et sosialt mønster der det
samarbeides i et større fellesskap om jakt og fangst. De fulgte etter reinen på dens vandringer og organiserte i fellesskap fangstgraver og bogasteller.

Dette effektiviserte jakta og la grunnlag for samhold i større samfunn. Denne jegerkulturen var dominerende i Finnmark og Nord-Troms fram til Kristi fødsel og de første hundreårene etter, selv om jordbruket og den bofaste bonden hadde gjort sitt inntog i resten av landet.

Men jegerfolket hadde kontakt utad. Utgravinger fra Kjelmøy i Sør-Varanger, datert til det siste årtusen f. Kr., viser en samisk befolkning som har tatt i bruk jernet og driver effektiv jakt og fangst. Arkeologene har gjort funn som tyder på at kjennskap til jernet, og kunsten å smelte jernholdig malm i keramikk med innstøpt asbest har sin opprinnelse i Øst-Russland.

Funnene tyder på nær kontakt og handel østover for fangstfolket i Varanger, men i årtusenet e. Kr. reduseres denne forbindelsen og det etableres relasjoner vestover mot germanerne og deres jordbrukskultur.

Noen grupper fangstfolk er mer eller mindre bofaste ved kysten der havets ressurser er utgangspunktet for deres næring, men de fleste er likevel nomader som følger etter reinflokkene på deres vandring.

Kystsamenes kontakt med nordmenn er særlig tydelig i Nord-Troms og Vest-Finnmark, der utgravinger av Hellegroper tyder på et nært næringsmessig samarbeid. Forskerne regner med at kystsamene lærte fedrift og jordbruk av dem. Det viser en rekke lånord som samisk har tatt opp i seg fra urnordisk.

Religion Bever-eden Misjonering Siida-systemet Ottar Nøteborgfreden Læstadianismen Noaidi Markebygdene Kautokeino-opprøret Birkarlene Sieide Cornelius Tacitus Østsamene Lars Levi Læstadius Fornorskning Fangstgraver Sjamanisme Runebomme De første menneskene Thomas von Westen Førstefødte-retningen Handel Kalmarunionen Lappecodisillen Den finske fare Misjonering Tamreindrift Skatt Næring Kolonisering Mons Somby Grenseproblemer Sosialdarwinisme Finnefondet Jakt Unionsoppløsning
Lenke:

SAMISK FOLKEDIKTNING
De første menneskene
Fangstsamfunn
Du er her: Forside / Veidefolket / Fangstsamfunn
Samisk naturreligion